-
1 ovum
ōvum, i, n. [ôon, i. e. ÔWON].I.Lit., an egg:II.ovum parere,
to lay, Cic. Ac. 2, 18, 57; Varr. R. R. 3, 9, 8:edere,
Col. 8, 3, 4:ponere,
Ov. M. 8, 258:efferre,
Verg. G. 1, 379:eniti,
Col. 8, 11, 8 sq.:facere,
Varr. R. R. 3, 9, 17:pullos ex ovis excuderunt,
to hatch, Cic. N. D. 2, 52, 130 B. and K. (al. excluserunt):incubare ova,
to sit on, brood on, hatch, Varr. R. R. 3, 9, 8; 12;for which: incubare ovis,
Col. 8, 11, 14:suppovere ova,
id. 8, 6, 1:an pulli rostellis ova percuderint... nam saepe propter crassitudinem putaminum erumpere non queunt,
Col. 8, 5, 14:quatenus in pullos animalis vertier ova cernimus alituum,
Lucr. 2, 927.—Also of the spawn of fish, etc.:etsi pisces, ova cum genuerunt relinquunt,
Cic. N. D. 2, 51, 129:testudines autem et crocodilos dicunt... obruere ova,
id. ib. 2, 52, 129:saepius et tectis penetralibus extulit ova... formica,
Verg. G. 1, 380; Plin. 10, 52, 74, § 145:ovi putamen,
an eggshell, Col. 8, 5, 14:cortex ovi,
Ser. Samm. 28, 531.—The Romans usually began their meals with eggs and ended them with fruit; hence, integram famem ad ovum affero, until the egg, i. e. the beginning of the meal, Cic. Fam. 9, 20, 1; and:ab ovo Usque ad mala citaret, Io Bacche!
i. e. from the beginning to the end, Hor. S. 1, 3, 6.—Acc. to the myth, Leda became pregnant by Jupiter, who visited her in the shape of a swan; she laid two eggs, one by Jupiter, and the other by Tyndarus; from the former of which were born Pollux and Helen, and from the latter Castor and Clytaemnestra;hence, nec gemino bellum Trojanum orditur ab ovo,
Hor. A. P. 147: Castor gaudet equis, ovo prognatus eodem Pugnis, from the same egg, i. e. of the same parentage, id. S. 2, 1, 26.—In the circus seven wooden eggs were set up, one of which was removed at the completion of each circuit;hence, non modo ovum illud sublatum est, quod, etc.,
Varr. R. R. 1, 2:ova ad notas curriculis numerandis,
Liv. 41, 27, 6.—Transf.A.An egg-shell (as a measure), an egg-shellful, Plin. 22, 25, 67, § 137.—B. -
2 ovum
ōvum, ī, n (v. ὠόν), das Ei, I) eig. u. übtr.: a) übh.: ova pavonis, Petron., pavonina, Varro: ova gallinacea, Varro: ova pullina, Hühnereier, Lampr.: ovi vacuati testa, Cael. Aur.: ovi putamen, Eierschale, Colum. u. Plin.: ovum parĕre od. gignere, Cic., od. facere, Varro, od. edere, Plin., od. ponere, Colum.: ovum incubanti gallinae subducere, Suet. – Sprichw., (da Eier gew. den Anfang, Obst den Beschluß der Mahlzeit machten), integram famem ad ovum affero, bis zum Ei, d.i. Anfang der Mahlzeit, Cic. ep. 9, 20, 1: ab ovo usque ad mala, von Anfang bis zu Ende, Hor sat. 1, 3, 6. – b) in bezug auf den Mythus der Leda (s. 2. Lēda), ovo prognatus eodem, v. Pollux, Hor sat. 2, 1, 26: nec gemino bellum Troianum orditur ab ovo, Hor de art. poët. 147. – c) übtr., eine der sieben eiförmigen Figuren im Zirkus (als Anspielung auf die beiden Eier, aus denen die Götter der zirzensischen Künste, Kastor u. Pollux, zur Welt gekommen waren), nach denen im Zirkus die Umläufe gezählt wurden, indem man nach jedem Umlaufe ein Ei von seinem Gestelle (fala, w. s.) abhob, ovum sublatum est, Varro r. r. 1, 2, 11: ova ad notas curriculis numerandis, Liv. 41, 27, 6. Vgl. Tert. de spect. 8. Isid. orig. 18, 19, 1. – II) meton.: A) das Maß einer Eierschale, tribus ovis, Plin. 22, 137. – B) die Eigestalt, ovale Gestalt, Calp. ecl. 7, 34.
-
3 ovum
ōvum, ī, n (v. ὠόν), das Ei, I) eig. u. übtr.: a) übh.: ova pavonis, Petron., pavonina, Varro: ova gallinacea, Varro: ova pullina, Hühnereier, Lampr.: ovi vacuati testa, Cael. Aur.: ovi putamen, Eierschale, Colum. u. Plin.: ovum parĕre od. gignere, Cic., od. facere, Varro, od. edere, Plin., od. ponere, Colum.: ovum incubanti gallinae subducere, Suet. – Sprichw., (da Eier gew. den Anfang, Obst den Beschluß der Mahlzeit machten), integram famem ad ovum affero, bis zum Ei, d.i. Anfang der Mahlzeit, Cic. ep. 9, 20, 1: ab ovo usque ad mala, von Anfang bis zu Ende, Hor sat. 1, 3, 6. – b) in bezug auf den Mythus der Leda (s. Leda), ovo prognatus eodem, v. Pollux, Hor sat. 2, 1, 26: nec gemino bellum Troianum orditur ab ovo, Hor de art. poët. 147. – c) übtr., eine der sieben eiförmigen Figuren im Zirkus (als Anspielung auf die beiden Eier, aus denen die Götter der zirzensischen Künste, Kastor u. Pollux, zur Welt gekommen waren), nach denen im Zirkus die Umläufe gezählt wurden, indem man nach jedem Umlaufe ein Ei von seinem Gestelle (fala, w. s.) abhob, ovum sublatum est, Varro r. r. 1, 2, 11: ova ad notas curriculis numerandis, Liv. 41, 27, 6. Vgl. Tert. de spect. 8. Isid. orig. 18, 19, 1. – II) meton.: A) das Maß einer Eierschale, tribus ovis, Plin. 22, 137. – B) die Eigestalt, ovale Gestalt, Calp. ecl. 7, 34. -
4 ovum
ōvum, ī n.1) яйцоo. parĕre C (gignere C, ponere Col, facere Vr, ēdere PM) — снести яйцоab ovo usque ad māla погов. H — от яйца до фруктов (обед начинался обыкновенно с яиц, а заканчивался фруктами), т. е. от начала до концаintĕgram famem ad o. afferre C — не испортить аппетита к обедуgeminum o. H — оба яйца ( из которых родились дети Юпитера и Леды: из одного — Кастор и Поллукс, из другого — Клитемнестра и Елена)2) каждая из семи яйцеобразных фигур, поочерёдным сниманием которых отмечался семикратный объезд круга на цирковых состязаниях ( ova ad notas curriculis numerandis L)3) ёмкость яичной скорлупы PM4) овальная форма (sc. arenae Calp)
См. также в других словарях:
OVA — I. OVA et avenae, Oonae insul. in colarum cibus, ut docet Plin. l. 4. c. 13. Ab. ovo etiam Romani cenas ordiebantur: Unde illud, Ab ovo usque ad mala. Horat. l. 1. Sat. 3. v. 6. et Ad ovum integram adferre famem, Cic. l. 9. Ep. ad Paetum 20. Imô… … Hofmann J. Lexicon universale
CURRICULUM — apud Horatium, Ode principe, v. 3. Sunt quos Cutriculô pulverem Olympicum Collegisse iuvat, metaque fervidis Evitata rotis An pro stailio et hippodromo? ut apud Ciceronem, in Catone mai. c. 9. Quum Milo Crotomtates athletas se in Curriculo… … Hofmann J. Lexicon universale